Kunstig inteligens

Men denne dagen skal også handle om dem som overlevde, men som opplevde at livet aldri ble som før: De som ble hardt skadde i trafikk.

 For bak hvert dødsfall, finnes det mange mennesker som overlever ulykken, men må leve med konsekvensene resten av livet. Det handler om knuste framtidsdrømmer – og knuste bein, alvorlige hodeskader, kroniske smerter eller psykologiske traumer. Det handler om mennesker som må starte livet på nytt – gjennom lære seg å gå og snakke igjen og fungere i en ny hverdag. Andre må leve med fysiske eller psykiske skader som gjør selv hverdagslige aktiviteter krevende, og som gjør dem avhengige av hjelp og støtte i lang tid.

Flere hardt skadde

Når en ulykke rammer, er det lett å glemme at vi ikke snakker om statistikk, men om menneskeskjebner. For hver eneste som omkommer eller blir hardt skadd, rammes også foreldre, barn, ektefeller, venner og kollegaer. Mange opplever at tiden deles i to: Tiden før ulykken – og tiden etter. Det gjelder både for dem som opplever å miste noen og for dem som opplever å bli hardt skadd.

 I Nordland i fjor mistet vi 11 mennesker i trafikken i Nordland. Samtidig ble 43 personer hardt skadd.

 Vi må tilbake til 2008 for å finne et år med flere hardt skadde, enn fjoråret. Utviklingen går feil vei – vi har ikke råd til verken å miste noen, eller at noen blir hardt skadd i trafikken.
Vi ser at samme utviklingen skjer over hele landet. I fjor var det 645 personer som ble hardt skadd i Norge, mot 578 året før. Samtidig mistet 106 mennesker livet på norske veier. Det viser at arbeidet med trafikksikkerhet er langt fra over.

Skal ikke glemmes

Mange som blir hardt skadd i trafikken, har fysiske skader, noen har langvarig opptrening og noen får betydelige fysiske funksjonstap. Andre har usynlige skader. Traumatisk hjerneskade kan føre til både hukommelsestap, utmattelse og konsentrasjonsvansker som varer livet ut. Noen opplever å leve med angst, søvnproblemer og posttraumatiske reaksjoner etter ulykken. Selv om arrene ikke synes, kan konsekvensene være enorme.

Derfor må vi snakke om de hardt skadde. Vi må sikre at rehabiliteringstilbudene er gode nok, at familiene får støtte og at de skadde får hjelp til å leve et godt liv også etter ulykken, gjennom hjelp til å komme tilbake i skole, arbeid og hverdagsliv.

I Nordland er arbeidet med trafikksikkerhet like viktig som alltid. Fylket vårt har et omfattende veinett, med fjell, tuneller, smale kystveier og lokalsamfunn som er avhengige av bil. Vi må fortsette å investere i sikrere veier, bedre vedlikehold og vedlikehold – og vi må fortsette å jobbe med oss som ferdes i trafikken, slik at vi tar de trygge valgene.

 Søndag 15. november markerer vi Verdens minnedag for trafikkofre. Klokken 17 står representanter for utrykningsetatene, begravelsesbyrå, 330-skvadronen, vegvesenet, røde kors, Trygg Trafikk og andre på rv 80 på Hunstad. Vi vil holde kors for den seks vi har mistet siden forrige minnedag, og ha lykter for de 43 hardt skadde i fjor, En stille markering til ettertanke.
Vi oppfordrer samtidig alle å tenne lys for dem de vi mistet i trafikken – og også huske de hardt skadde. For noen mister livet i trafikken, andre mister livet som de kjente det. Begge deler er tragedier. Begge deler forplikter oss til handling.
Målet er klart:
Ingen drepte. Ingen hardt skadde. Ingen glemte.

Trafikkulykker i Nordland 2025 fordelt på regioner