Du må følge plan- og bygningslovgivningen (pbl.) når du skal bygge eller gjøre endringer på eiendommen din.

Tiltak som ikke krever søknad (pbl. §20-5)

Byggesaksforskriftens §4-1 med veiledning lister opp tiltak du ikke behøver å søke kommunen om. Du finner også informasjon om hva du kan bygge uten å søke her Informasjon fra Direktoratet for byggkvalitet.

Fritak fra søknadsplikten gjelder bare hvis tiltaket ikke kommer i strid med plan-og bygningslovgivningen - dvs. plan- og bygningsloven (pbl.) med forskrifter og arealplaner (kommuneplanens arealdel/reguleringsplan). I tillegg må du sjekke veglovens byggegrensebestemmelser.

Hvis tiltaket er i strid med reglene så kan du søke om dispensasjon. Blir dispensasjon gitt kan du likevel bygge uten søknad. Husk at du er selv ansvarlig for at bygningen oppfyller byggteknisk forskrift.

Ønsker du å bygge uten å søke må du selv utføre lovlighetskontrollen. Benytt gjerne veiviseren til DiBK. Du må også registrere bygget når det er ferdig.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du er i tvil om tiltaket ditt krever søknad.

Tiltak som du kan søke om selv (pbl. §20-4)

Garasje inntil 70 m² er et eksempel på tiltak du kan søke om selv. Bruker du denne ordningen må du selv sette deg inn i regelverket og gi de opplysningene som kreves i søknaden.
 

Tiltak som du må la et foretak søke for deg (pbl. §20-3)

Et foretak (f.eks. arkitektfirma, byggefirma) søker for deg og står som ansvarlig for byggingen.

Du finner informasjon og skjemaer på disse sidene. Hvis du behøver ytterligere informasjon, kan du henvende deg til Servicetorget på Rådhus I. De vil gi deg de skjema du behøver, og kan også sette opp time for deg hos byggesaksbehandler.

Hvis du har mer konkrete planer om bygging er det mulig å bestille en forhåndskonferanse. På forhåndskonferansen vil du få mer informasjon om behandlingen av byggesøknaden.

• Eiendommen det gjelder (gårds- og bruksnummer/adresse)
• Hva du ønsker å bygge
• Alternative tidspunkter det passer å møtes

Når du skal sende inn en byggesøknad er det viktig at vi får all den informasjonen vi trenger for å behandle søknaden din. Byggesaksforskriftens §5-4 lister opp hvilke opplysninger som skal gis.
https://dibk.no/soknad-og-skjema/soknadsskjemaer-for-byggesak/

Kart

Bestill situasjonskart og tegn byggetiltaket inn på dette kartet. Husk å sette mål på bygningen, avstand til grense, vei (midten av vei) og nærmeste bygning. Da har du en situasjonsplan som skal følge nabovarslet og søknaden til kommunen.
 

Nabovarsel

Naboer og gjenboere skal gis nabovarsel. Naboene skal få se tegninger og situasjonsplan som viser hva du skal gjøre. De skal også få minst 14 dager til å uttale seg. Naboene skal sende sine merknader til deg, slik at du kan kommentere dem før alt sendes samlet til kommunen.

Naboer er eiere/festere av eiendom som grenser til din. Eksempel på gjenboer er eier /fester av eiendom på motsatt side av vei. (Byggesaksforskriften §5-2) (pbl. §21-3)
 

Send inn søknad

Vent 14 dager for eventuelle nabomerknader, og send til kommunen:

• Søknadsskjema:
  Søknad om tiltak uten ansvarsrett (pdf)
• Nabovarsel:
  Eventuelle nabomerknader m/dine kommentarer
• Eventuelt søknad om dispensasjon
• Målsatt situasjonsplan i målestokk 1:500 (1:1000 for store tiltak), altså tiltaket ditt inntegnet på kartet du fikk fra kommunen. For noen tiltak holder det med kartutsnitt, dette vil i så fall gå frem av veiledningen.
• Tegninger av tiltaket; plan, snitt og fasade i 1:100.

Du finner alle byggesaksblanketter på DIBK sine sider

Søknad sendes til Lødingen kommune, Bygg og oppmåling

Teknisk gebyrregulativ 2025 (PDF, 2 MB)

Den generelle saksbehandlingsfristen er 12 uker fra søknaden er komplett. Fristen løper ikke mens søknaden er på høring hos andre myndigheter. Overskrides fristen blir gebyret redusert med 25 % pr. påbegynt uke.

Det foreligger særregler i plan- og bygningsloven § 21-7, 2. og 3. ledd for hvilke saker som har 3 ukers frist.

Sitat fra bestemmelsen:

"Søknad om tillatelse til tiltak som omfattes av § 20-3 der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, der det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt.

Søknad om tillatelse til tiltak som omfattes av § 20-4 der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt."
 

Frister

• Fristen for behandling av søknad om igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse og
  ferdigattest er 3 uker.
• Fristen for å avholde forhåndskonferanse er 2 uker.

Søknadspliktig tiltak må avsluttes med en ferdigattest. Hvis det gjenstår mindre vesentlig arbeid kan du søke om midlertidig brukstillatelse. Byggverk må ikke tas i bruk før det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.
 

Slik søker du

Søknaden om ferdigattest må sendes inn av den som har søkt om byggetillatelse, senest 3 uker før planlagt ferdigstillelse.

https://dibk.no/soknad-og-skjema/soknadsskjemaer-for-byggesak/

Registrering av små byggetiltak

Byggetiltak som ikke krever søknad må registreres når de er ferdig.

Registrer bygg i Rett i kartet.

Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt

Dersom du benytter Rett i kartet må du registrere en ny bruker, og når du har logget inn kan du søke opp eiendommen hvor du har bygget.

Velg om du skal markere et tilbygg eller et frittstående bygg, og marker hvor på eiendommen du har satt opp bygget. Trykk neste for å legge inn mer informasjon.

Informasjon du må legge inn er:

• Gårds- og bruksnummer på eiendommen
• Hvor stor bygningen er
• Når den var ferdig 

• Fristen for å klage er 3 uker fra du fikk vite om vedtaket
• Klagen må være skriftlig og begrunnet
• Klagen må være postlagt før fristen går ut
• Men mindre kommunen endrer vedtaket sendes klagen til Fylkesmannen
• Fylkesmannen avgjør klagen

Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Verdigrunnlaget for universell utforming vil være å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse.

Dette stiller krav til planlegging, oppfølging, gjennomføring og evaluering. Gode medvirkningsprosesser er viktig for å bringe fram mangfoldet fra brukergruppene. Det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsomhet i forhold til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø (astma/allergi).

Hovedløsningen som planlegges/bygges skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger slik at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger. Dette prinsippet omfatter samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur og produktutvikling.

Universell utforming (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

Dispensasjon

Det finnes ikke eget skjema for søknad om dispensasjon. Det er tilstrekkelig at dispensasjonen skrives på et eget ark. Det skal sendes inn en søknad om dispensasjon per dispensasjon

Hva er en dispensasjon?

Dispensasjon gir deg rett til å gjøre noe selv om det er i strid med krav i plan- og bygningsloven, forskrift eller arealplaner.

Hva kan du søke dispensasjon fra?

·        alle krav til tiltaket som fremgår av: gjeldende plan (kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan, bebyggelsesplan), plan- og bygningsloven og bestemmelser som er vedtatt i medhold av denne loven. Det betyr at det også kan søkes om dispensasjon fra bestemmelser i Teknisk forskrift (TEK).

·        avstand til vei etter veglovens § 29. Ifølge Miljøverndepartementets prinsipputtalelse skal § 29 tolkes som en del av reguleringsplanen i de planene som mangler byggegrense mot vei. Formelt skal det stå i vedtaket at det er gitt dispensasjon fra vegloven, men dette skal betraktes som en dispensasjon fra plan og omfattes derfor av dispensasjonsreglene i plan- og bygningsloven.

Hva kan det ikke gis dispensasjon for?

·        Det gis ikke dispensasjon fra saksbehandlingsregler

·        dokumentkrav

·        tidsfrister

·        bruk av ansvar (foretak)

·        Dispensasjonsregelen i plan- og bygningsloven gjelder ikke for bestemmelser i andre lover

Hva skal en søknad om dispensasjon inneholde?

Det er ingen skjema for søknad om dispensasjon. Du må derfor legge frem din søknad om dispensasjon som ett vanlig brev.

Søknaden skal blant annet inneholde opplysninger om:

·        hvem er tiltakshaver (for søknad om dispensasjon utenom byggesak).

·        hvem er ansvarlig søker (for søknad om dispensasjon utenom byggesak).

·        hvilken eiendom søknaden omfatter.

·        hva tiltaket omfatter.

·        hvilken bestemmelse det søkes dispensasjon fra.

·        er tiltaket permanent eller midlertidig.

·        dokumentasjon på at tiltaket/dispensasjonen er nabovarslet. Ved søknad om tiltak må det krysses av for dispensasjon på skjemaet for nabovarsel.

·        redegjørelse for innkomne naboprotester til dispensasjonssøknaden og søkers merknad til disse.

·        vise til hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra.

·        søknad om dispensasjon må begrunnes etter plan- og bygningslovens § 19-1. Både ulemper og fordeler må begrunnes. 

Denne listen er en generell liste og er ikke nødvendigvis uttømmende. Noen ganger vil forhold ved eiendommen eller tiltaket utløse problemstillinger som må belyses. I noen tilfelle må søknaden sendes til uttalelse hos andre myndigheter.

Hvordan begrunne søknaden om dispensasjon?

Det aller første du må gjøre er å vurdere om hensynet/hensynene bak bestemmelsen vesentlig tilsidesettes:

·        Oppgi hva hensynene bak bestemmelsen er. Dette kan du finne ved å lese forarbeidene til bestemmelsen eller juridisk litteratur.

·        Du må redegjøre for hvorfor du mener at dispensasjonen ikke vesentlig tilsidesetter dette hensynet.

·        Kommenter spesielt hvis tiltaket har betydning for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelig, eller noen av de andre hensynene som er omtalt i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Det samme gjelder dersom tiltaket omfattes av statlige eller regionale retningslinjer.

·        Du må redegjøre spesielt når statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt til tiltaket.

Dersom hensynene bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt vil vi ikke kunne gi dispensasjon. Det vil dermed ikke være hensiktsmessig å sende inn søknad om dispensasjon.

Det neste du må gjøre er å redegjøre for at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene:

·        Du må redegjøre for ulempene tiltaket medfører. Du må argumentere ut i fra samfunnets behov og omgivelsene, og ikke fra egne behov. For eksempel: ulemper for allmennheten, naboer, eksponering fra sjøen, for det hensynet bestemmelsen er ment å ivareta, osv...

·        Du må redegjøre for hva som er fordelene med dispensasjon. Du må argumentere ut fra samfunnets behov og omgivelsene, og ikke fra egne behov. For eksempel: tilknytting til VA, bygge en garasje kan føre til en ryddigere eiendom, sikkerhet, osv...

·        Du må vurdere fordeler og ulemper opp mot hverandre. Redegjør for hvordan fordelene klart overstiger ulempene.

Hva er vilkårene for dispensasjon?

Det er to vilkår for at du skal få dispensasjon, jf. plan- og bygningslovens § 19-2:

1.   Hensynet bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Heller ikke hensynene i lovens formålsbestemmelse må bli vesentlig tilsidesatt.

2.   Fordelene ved dispensasjon må være klart større enn ulempene etter samlet vurdering.

Begge vilkårene må være oppfylt.

Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset.

Når vi vurderer om vilkårene er oppfylt skal vi legge spesielt vekt på følgende:

·        Helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet når det søkes om dispensasjon fra lov eller forskrift.

·        Negativ uttalelse fra statlig eller regional myndighet.

·        Statlige og regionale rammer og mål.

Ønsker du å bygge under marin grense? Areal under marin grense kan anses som et generelt aktsomhetsområde for områdeskred. Tiltakshaver er ansvarlig for å dokumentere at byggegrunnen er sikker, jf. SAK 10 § 5-4 tredje ledd bokstav g). NVE sin veileder "Sikkerhet mot kvikkleireskred" inneholder en prosedyre som beskriver stegvis hvordan utrede fare for områdeskred. Steg 1-3 kan gjøres av tiltakshaver selv uten faglig geoteknisk kompetanse.

Veilederen finner du her: https://publikasjoner.nve.no/veileder/2019/veileder2019_01.pdf